Skolen som lærende organisasjon

The fifth discipline Peter Senge

Personling mestring

Handler om å være bevist sine egne personlige ønsker om hva en vil med livet.

En kontinuerlig utdyping av ens personlige visjon

Å ha et realistiskselvbilde og en mest mulig objektiv virkelighetsforståelse

Å utvikle tålmodighet og å gå skritt for skritt på vegen mot en realistisk realisering av visjonen

Mentale modeller

Dette er ubevisste, innlærte antagelser

Sterotypiske generaliseringer og fordommer (gjerne ubeviste) som styrer handlingene våre

Delt visjon eller

Delte (felles) bilder av den fremtiden vi ønsker å bidra til å skape

Gruppe læring

Retter søkelyset mod det paradokset at en gruppe individer som hver har en iq på 120 i fellesskap kan opptre som om den har en felles iq på 80. det handler om å utelske den enkeltes unike styrker, etterspørre det unike og bringe det inn i fellesskapet for videreforedling.

Den femte disiplin

Systemtenking handler om å se helhetlige sammenhenger. ADHOC pregete tiltak som isolert sett virker som gode, nødvendige og ønskede kan i et helhetsperspektiv ha en uheldig timing, det handler om å se skolen i det store bildet.

Kilde: Trond Smistad og dokumentene fra Centra samlinga.

"Mitt klasserom"

(Bildet er funnet via Google bildesøk)

De to siste skoleårene har jeg endret min teoriopplæring i forhold til elevene ved restaurant og matfag på Sørumsand videregående skole i omfattende grad. Dette gjelder i hovedsak i forhold til "teorifagene", men har også gjort seg noe gjeldende i forhold til praksisopplæringa.

Årsaken til dette er nok i stor grad et studie jeg har tatt del i på Høyskolen i Akershus, nemlig Anvendt ikt og ikke minst innføringa av "Kunnskapsløftet" som fordrer bruk av IKT som en av de grunnleggende ferdighetene.

Jeg bruker nå mange verktøy i opplæringa som jeg knapt hadde hørt om før jeg påbegynte dette studiet, verktøy som jeg faktisk, i dag, ikke skjønner hvordan jeg skulle klare meg uten. I tillegg har jeg beveget meg mer og mer over fra en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis (lærerstyrte PowerPoint presentasjoner og konkrete oppgaver) over på en kombinasjon av konstruktivistisk og sosialkonstruktivistisk opplæring.

Kilde: IKT i utdanning/IKT-didaktikk, Rolf Baltzersen

Jeg bruker IKT på en "lurere", mer rasjonell og ikke minst mye mer omfattende måte enn før, blant annet ved hjelp avpersonlig tilpassede læringsmiljøer.

Slike personlig tilpassede læringsmiljø går under forkortelsene VLE (virtual learning environment), PLE (Personal Learning Environment) og LMS (Learning management system/digitale læringsplatformer). Her kan man også gjøre seg nytten av å abonnere på interessant informasjon gjennom feks RSS feedere.

Her er en sammenfatning/liste over noen av de viktigste verktøyene i mitt daglige virke når jeg planlegger og gjennomfører min opplæring.

Listen er inspirert av Top 100 Tools for Learning 2008. Den er ikke rangert, og det er helt klart mange andre verktøy/resurser som også burde ha vært nevnt her (som feks Sørumsand bloggen, Sørumsand bloggen, verktøy og Sørumsand bloggen, gratis programvare.

1. Google Search. Uunnværlig for å finne ressurser. Trenger neppe nærmere forklaring.
2. Del.icio.us. Holder orden på mine bokmerker og lar meg finne nye ressurser som andre har funnet fram til. Elevene liker denne tjenesten.
3. iGoogle. Personlig skrivebord. Holder orden på oppdateringer på elevenes blogger (og andre blogger, nyhetene, været, og om jeg har fått noen nye meldinger på Facebook.)
4. Google Reader. RSS feed-abonnementer. Lar meg se raskt gjennom hva som er nytt i bloggene og avisene jeg leser.
4. Google Docs. Fint med en web-basert tjeneste som lar meg få skrive og dele dokumenter på en enkel måte. Docs er også nyttig å ha i lomma når elevene ikke får til Open Office, noe som ikke er helt uvanlig. En stor fordel og ha tilgang til de samme dokumentene uansett hva slags pc man jobber på (uten mellom lagring). En annen fordel er muligheten til samarbeide på et dokument. Noen av elevene mine har prøvd dette verktøyet med hell.

Fant for et par dager siden noe som heter Windows Live SkyDrive, jeg har ikke rukket å teste ut dette verktøyet ordentlig ennå. Det ser ut som om det har mange av de samme funksjonene som Google Docs, men i tillegg gir det deg muligheten til å lagre bilder og pdf filer. Windows Live SkyDrive gir deg 5 GB lagringskapasitet. Jeg har store forhåpninger til dette verktøyet og ser ikke bort fra at jeg kommer til å foretrekke Windows Live SkyDrive fremfor Google Docs i fremtiden når jeg har blitt bedre kjent med dette.
5. Blogger. Dette verktøyet har kanskje vært det mest spennende å utforske. Gjennom min egen blogg kan jeg reflektere over egen praksis, gjennom fellesbloggene til lærerne kan jeg dele informasjon med elevene, og elevene har opprettet sine egne blogger. Tidkrevende, men givende.
6. Youtube. Trenger vel ingen nærmere presentasjon. Uansett hva jeg skal si noe om så ligger det noe på Youtube som kan brukes for å tematisere stoffet. Musikkvideo, tv-program, debatt, tegnefilm, stand-up.... Å bruke dette gir farge til undervisningen og skaper interesse. Men dette er dessverre sperret på skolens nett.
7. FlickrCC. Bilder på Flickr med Creative Commons-lisens. Det er også greit å bruke Yotophoto og Picasa Web. Det er sjelden jeg har tid til å lage illustrasjoner selv, og hvorfor skal jeg det når det er så mange fine bilder tilgjengelig?
8. iTunes. Dette programmet gjør det veldig enkelt å holde orden på musikken min. Jeg trenger ofte en låt til undervisningen, og da ligger det alltid klart på pc-en. Musikk i timene burde vi bruke mer, og mer bevisst. Her er det et uunyttet potensiale.
9. Camtasia Studio. Dette programmet lar meg lage presentasjoner med tekst, lyd og bilde og legge inn egne kommentarer til presentasjoner. På denne måten kan lærestoffet lett repeteres for elevene. Jeg har ikke hatt det mer enn et par uker, men har store forventninger til det. (Det er ikke gratis, dessverre.) I elevsammenheng har jeg valgt å bruke Jing Project, som har tilsvarende funksjonalitet og i tillegg er gratis.
10. Mozilla Firefox. Denne nettleseren har en plug-in, Scrapbook, som lar meg "fryse" (capture) elevbloggene når de skal vurderes, f.eks. Da kan de ikke legge inn nye ting før jeg er ferdig. Er litt usikker på det pedagogiske grunnlaget, samt elevenes frihetsbegrensning i denne sammenhengen. Foreløpig har jeg her valgt å forholde meg til Flock ("Flock is powered by Mozilla, the same fast and secure engine that powers the Firefox browser") og den tradisjonelle Internett Explorer med add on Windows Live Writer.

Se flere verktøy her, svenskene har alltid vært flinke i forhold til digitalkompetanse. De har utviklet mange nyttige ressurser for oss i skolen. Her kan du finne en web 2.0 oversikt,
dette web 2.0 kurset kan også være verdt en gjennomgang.

Digital kompetanse hos lærere.

Jeg har i nesten to år undret på hvorfor det er så vanskelig å få kollegiet og ledelsen ved skolen til å se hva de går glipp av da de avfeier IKT som noe unødvendig tidheft, som, bare man venter lenge nok går over av seg selv.

I boka Digital Kompetanse i skolen definerer Ola Erstad: ”Digital kompetanse som ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn”(2005:131). Han presiserer det slik:

Jeg har også funnet følgende definisjon hentet fra ICVET, TAFE NSW international centre for VET teaching og learning. Den er kanskje mer i nærheten av det jeg mener kjennetegner lærerens digitale kompetanse, men er likevel, slik jeg ser det, ikke konkret nok:

Digital literacy also includes an ability to ‘identify…integrate, evaluate, analyse and synthesize digital resources, construct new knowledge, create media expressions, and communicate with others, in the context of specific life situations, in order to enable constructive social action; and to reflect upon this process’ (DigEuLit project, 2006).

Men ingen av definisjonene er egentlig spesifikke nok. Det er nok den pedagogisk vinklingen jeg mener er helt sentral for læreren, og som ikke er med i disse definisjonene.

Lærerne må være på et metanivå. En må kunne gjenkjenne den digitale kompetansen hos elevene, kjenne til og ha erfaring med digitale løsninger som på ulike måter imøtekommer elevens nivå.

Kilde: Albertine Aaberge og Ola Erstad

Hvorfor bruke ikt i pedagogisk sammenheng?

Min første begrunnelse for dette er at digital kompetanse kan bidra til å gjøre elevenes læringsmiljø mer fleksibelt. Man kan gjøre seg uavhengig av tid og sted, hvis man har tilgang på Internett og pc. Ved å bruke verktøyene som ligger der ute, har man adgang til disse, uansett hvor man befinner seg i verden.

Tenk deg settingen, hvor en elev blir sengeliggende med et komplisert brudd. Ved hjelp av en pc og Internett tilgang har eleven alle muligheter til fortsatt å følge opplæringa, såfremt eleven selv ønsker og ikke minst er i fysisk form til det.

Økonomisk og i forhold til opplæringsloven vil også dette være gunstig med tanke på tilrettelegging og ikke minst i forhold til § om spesialundervisning.

IKT og samarbeidsprosesser
En annen begrunnelse er at digital kompetanse vil kunne høyne kvaliteten på elevenes/lærernes lærings/samarbeidsprosesser. Mange av verktøyene som ligger fritt tilgjengelig ute på internett gir nye muligheter til å dele og samarbeide i forhold til arbeidsprosessene på nett. Mange av verktøyene er i tillegg laget slik at de kan integreres i hverandre. I den samarbeidsgruppa (Gry, Mats, Franciska og jeg) jeg har vært hele dette studieåret, har vi samarbeidet tett og godt hele dette året. Vi hatt ukentlige msn møter, både i gruppa og individuelt, vi har i tillegg brukt wiki og googledocs som samskrivings arenaer og ikke minst bloggene våre hvor vi har kommentert hverandres arbeide.

I tillegg har vi samarbeidet tett i forhold til det meste annet som feks utforming av problemstillinger, drøfting rundt begrepsanalyse, analyse og strategi i forhold til oppgavene våre, analyser av stoff som feks twitch speed, Skogen og Sørli, innovasjon og homo zappiens. Slik jeg ser det har gruppa fungert tilnærmet optimalt.

Tenk deg settinga med at: Oppstarten på elevenes ”prosjektoppgave”, her oppretter man en MSN konto til dokumentasjon av samarbeidsprosesser og en blogg konto, for publisering av prosesser og arbeider.

Man følger opp med å planlegge og evnt fordele arbeidet i mindomo, deler og tilgjengelig gjør arbeidene/bildene/videosnuttene etc, internt i gruppa på googledocs, flickr, youtube, picasaweb, Windows sky drive.

Tilslutt presenterer man via en blogg, wiki, Slideshare, Vct, PowerPoint, Itslearning, Fronter


IKT i et samfunnsmessig perspektiv

Den tredje begrunnelsen er at digital kompetanse i skolen, er en basisferdighet i alle læreplaner etter innføringa av ”kunnskapsløftet”, samt at ikt i bred forstand faktisk har blitt en basisferdighet for å kunne fungere og klare seg både i jobbsammenheng og ikke minst i samfunnet ellers.

IKT i dagens samfunn blir regnet som en basisferdighet, man er i dag nødt til å beherske IKT i et vist omfang for i det hele tatt å kunne fungere i et moderne samfunn.

IKT i dagens skole, slik jeg ser det, handler om å lære med ikt, ikke om ikt og jeg mener det er mye som tyder på at IKT gir økt læring. Det er viktig at jeg som lærer og veileder har en strategi som tar utgangspunkt i bruken av ikt (det pedagogiske) og ikke det tekniske, dette sier ITU monitor 2007 noe om. Det tekniske er det ikt enheten som skal ta seg av.

Kilde: EMU

Program for digital kompetanse 2004 – 2008

• IKT må integreres i læringsarbeidet på en bedre måte enn i dag. Dette fordrer en bedre balanse mellom tilgangen til teknologien og den faktiske utnyttelsen av ny teknologi. Det er en betydelig oppgave for morgendagens utdanning at digitalkompetanse inngår som en naturlig og hverdagslig del av læringsarbeidet på alle nivåer i utdanningen. IKT må ikke lenger være en sak for spesielt interesserte.

• Det er nødvendig å vise frem suksessfaktorer, flaskehalser og de gode eksemplene for utdanningssektoren.

Digital kompetanse er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. Programmet er sektorovergripende og rettes mot hele utdanningssektoren – dvs. grunnskole og videregående opplæring, høyere utdanning og voksnes læring.

Kilde: Program for digital kompetanse 2004 – 2008

Hypertekst

Internett ”består” av hypertekst/lenker, (elektronisk tekst som inneholder koblinger til andre tekster, som brukeren kan hente inn ved å klikke på henvisninger i teksten. Kilde: UIO), disse lenkene gjør teksten dynamisk hvis leseren vil.

Lenkene kan ”klikkes” på og gir leseren et valg i forhold til skal/skal ikke trykke, med andre ord valg/bortvalg. Skal leseren lese teksten som den står, eller skal han følge koblingen, noe som (hvis man ikke er bevisst) vil kunne sende deg helt bort fra ditt opprinnelige mål, men koblingene kan også gi en bredere og dypere forståelse av teksten.

Hypertekst, er vel på mange måter mye av sensen i internett. Hypertekst lar oss knytte informasjon sammen, lar leseren påvirke egen situasjon. Hypertekst lar leseren styre retningen dvs leseren kan gå "rett" fram eller dykke ned i innholdet hypertekst gir mulighet for å velge/velge bort.

Hypertekst gir leseren klar og umiddelbar tilbakemelding, var det dette jeg var ute etter eller bommet jeg?

Hypertekst er ypperlig i forhold til å differensiere opplæringa, den gir muligheter til dypdykk, gir umiddelbare og nøytrale tilbakemeldinger (like for alle), gir mestringsfølelse og kontinuerlige utfordringer.

Hypertekst kan også virke som motivasjonsfaktor ved at de er multi sensoriske (gir mulighet til å stimulere flere sanser samtidig), kan også gi leseren en lystbetont og spennende læringssituasjon.

Mange av egenskapene til hypertekst, som er nevnt i dette innlegget, kan sammenlignes med faktorer i tv og dataspill kulturen som i dag fenger de unge.

Jeg tror det er viktig for pedagoger i dag å være bevist bruken av hypertekst for å oppnå bedre læringssituasjoner blant elevene i dag.

Av samme årsak bruker jeg hypertekst i mine oppgaver og ikke minst i denne presentasjonsmappa. Jeg gir deg her et konkret valg i forhold til om du ønsker å bevege deg dypere inn i materialet i forhold til pedagogiske hyperlenker.

Innovasjon

Selve innovasjonen ble påstartet for snart ett år siden, på basis av Skogen og Sørlis tanker og modeller. det har gått tregt og jeg har støtt på problemer og utfordringer som i et moderne, læringsrettet, teknologisk og ikke minst fremtidsrettet skolesamfunn burde være overvunnet for mange år siden.

Rektor gir klare signaler om at han ikke liker situasjonen som har oppstått i forhold til IKT enheten, men viser allikevel ikke vilje til å ta beslutningene som skal til for å rette opp i situasjonen. Jeg har verken personalansvar eller beslutningsmyndighet, så her er jeg avhengig av å tenke strategisk. Når det gjelder lærernes grunnleggende ferdigheter og lærernes digitale kompetanse i forbindelse med kunnskapsløftet, er viljen vesentlig større, i den forbindelse har jeg blitt bedt om å være foredragholder på et seminar som skal avholdes med lærerne på avdelinga mi.