Hoveddel

Jeg har valgt å forholde meg til blogg som presentasjonsmedium, mye på bakgrunn av at mine innlegg da blir liggende fritt på nett. Slik jeg ser det hemmer LMSèr (learning management systems) som itslearning, classfronter og fronter mangfoldet, fleksibilitet og individets frihet.

Noe av det viktigste dette studiet har lært meg er hvor viktig begrepsavklaring og , samarbeid/samhandling er. (samarbeid/samhandling mellom lærer/elev, lærer/lærer og elev/elev.)

Dette med samhandling har vært sentralt hos flere teoretikere som feks Dewey, Piaget og Vigotskij.

De to åra dette studiet har pågått, har jeg endret mye av min digitale praksis i klasserommet. Jeg ser at jeg nå har et mye sterkere og bredere grunnlag for å leve opp til mye av det som er intensjonen med program for digital kompetanse 2004 – 2008.

Program for digital kompetanse 2004 – 2008 definerer digital kompetanse som ”den kompetansen som bygger bro mellom de grunnleggende ferdighetene. (muntlighet, lese, skrive og regne). Digital kompetanse skal være på lik linje med de andre grunnleggende ferdighetene.

Jeg har gått fra en praksis som egentlig tok utgangspunkt i å lære om ikt, til en praksis som sier å lære med ikt. Eller sagt med andre ord jeg har gått fra en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis til en kombinasjon av konstruktivistisk og sosialkonstruktivistisk opplæring. Men jeg ønsker allikevel å presisere at et minimum av kunnskaper i forhold til ikt må være til stede, før man kan lære med ikt.

Jeg har i perioden som studiet har pågått jobbet mye opp mot ledelsen, lærerne, elevene og ikt enheten på skolen i forhold til innovasjon, muligheter og utfordringer ved å skulle lære med ikt ikke om ikt. Jeg kan ikke stikke under en stol at jeg i prosessene har følt at jeg stanget hodet i veggen. Det løsnet vel egentlig ikke ordentlig før jeg sa meg villig til å ta på meg vervet som tillitsvalgt ved min skole. I tråd med vervet som skolens tillitsvalgte hadde jeg muligheter til å være med for å utarbeide skolens handlingsplan for kompetanse

Teknikken gir egentlig svært gode muligheter for tilrettelegging både via nettsamlinger som det Centra tillater, msn som et dokumentasjonsverktøy og ikke minst alle de andre web verktøyene som ligger ”der ute” fritt tilgjengelig

En av årsakene til dette har nok ligget i litt ”gammeldags” holdning til læring med teknologi, men nesten like viktig i forhold til dette har nok rammene for et arbeid med digital kompetanse vært som for eksempel teknikk, utstyr, båndbredde og ikke minst sperringer på skolens nett.

I januar begynte jeg på et studie ved HIAK som het ”Grunnleggende ferdigheter i yrkesfag”, jeg skjønte raskt at dette også kunne være et marked for nytenking og innovasjon i ikt sammenheng

For en tid tilbake ble jeg bedt om å være foredragsholder på et 2 dagers seminar for teamet mitt og rektor i forhold til bruk av ikt i pedagogisk sammenheng. Seminaret skulle opprinnelig avholdes 3 og 4 juni i år, men måtte flyttes til 4 og 5 juni. Noe som innebar at jeg kunn kunne være foredragsholder den første dagen pga denne eksamen. Seminaret er nå avholdt og jeg tror det må kunne sies å ha vært vellykket. Rektor takket i etterkant på flere forskjellige arenaer, blant annet i bloggen som ble brukt i denne sammenhengen og i mail for en vellykket dag.

Systemtenking

De organisasjoner som skal lykkes i fremtiden, må være organisasjoner som oppdager hvordan de skal vekke til live menneskers motivasjon og fremme deres evne til å lære på alle nivå i organisasjonen

(Senge 99:10).

Systemtenking handler om i denne sammenhengen å se eleven og digital kompetanse i et helhetlig perspektiv.

Lite gjennomtenkte løsninger som for eksempel brannmur filtre som plasserer gode læringsressurser (som for eksempel blog, mindomo, google docs etc) i samme ”bås” som spion programmer etc kan ha virket som en god og nødvendig løsning i utgangspunktet, men man ser jo ganske raskt at dette blir håpløst i et helhetlig bilde.

Skolen og digital kompetanse må sees i det store bildet. Etter snart to år, med relativt tunge tak opp mot de som styrer teknikken ved skolen, har man nå sett nødvendigheten av å lette på ”trykket”. Alle sperringene som vår skole hadde lagt inn via skolens brannmur er pr dags dato fjernet, de eneste sperringene vi i dag opplever er de som fylkeskommunen sentralt har satt. Det eneste jeg har oppdaget at jeg ikke har lov til nå er å bruke YouTube. Det at YouTube ikke er tilgjengelig, kan jeg saktens leve med, selv om slik jeg ser det er å begrense friheten det også.

Det er viktig å forstå Senges teorier og sammenhengene, slik at skolen kan stå frem som en lærende organisasjon og ikke minst en organisasjon i utvikling. Både lærere, ledelse og ikt enheten må ta ansvar for å kunne stå frem som en lærende organisasjon og som et profesjonelt læringsfellesskap