Digital kompetanse skal som en av basisferdighetene, prege læring i skole og barnehage. Jeg har i forbindelse med min eksamen i anvendt IKT fått i oppgave å skrive en artikkel som, baseres på min praksis, mitt lærings- og kunnskapssyn og program for digital kompetanse 2004 – 2008. I artikkelen skal jeg:
• Redegjør for muligheter og utfordringer knyttet til din tilrettelegging for læring av, og ved hjelp av digital kompetanse i din egen praksis.
• Drøfter rammene i din egen praksis for arbeid med digital kompetanse sett i et systemperspektiv.
Denne artikkelen er et uttrykk for min forståelse og tolkning av oppgavens ordlyd, studiet digital kompetanse og av arbeidsmetodene i studiet.
Denne oppgaven vil i stor grad bestå av hypertekst mye på bakgrunn av mine ønsker om å gi et valg og ikke minst for å pirre nysgjerrigheten til leseren.
Alle som ønsker det kan lese og benytte seg av mine innlegg og pedagogiske linker helt fritt, selvfølgelig følger det noen forpliktelser med, som for eksempel opphavsrett, etikk, nettvett og kildekritikk.
Jeg har valgt å forholde meg til blogg som presentasjonsmedium, mye på bakgrunn av at mine innlegg da blir liggende fritt på nett. Slik jeg ser det hemmer LMSèr (learning management systems) som itslearning, classfronter og fronter mangfoldet, fleksibilitet og individets frihet.
Noe av det viktigste dette studiet har lært meg er hvor viktig begrepsavklaring og , samarbeid/samhandling er. (samarbeid/samhandling mellom lærer/elev, lærer/lærer og elev/elev.)
Dette med samhandling har vært sentralt hos flere teoretikere som feks Dewey, Piaget og Vigotskij.
De to åra dette studiet har pågått, har jeg endret mye av min digitale praksis i klasserommet. Jeg ser at jeg nå har et mye sterkere og bredere grunnlag for å leve opp til mye av det som er intensjonen med program for digital kompetanse 2004 – 2008.
Program for digital kompetanse 2004 – 2008 definerer digital kompetanse som ”den kompetansen som bygger bro mellom de grunnleggende ferdighetene. (muntlighet, lese, skrive og regne). Digital kompetanse skal være på lik linje med de andre grunnleggende ferdighetene.
Jeg har gått fra en praksis som egentlig tok utgangspunkt i å lære om ikt, til en praksis som sier å lære med ikt. Eller sagt med andre ord jeg har gått fra en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis til en kombinasjon av konstruktivistisk og sosialkonstruktivistisk opplæring. Men jeg ønsker allikevel å presisere at et minimum av kunnskaper i forhold til ikt må være til stede, før man kan lære med ikt.
Jeg har i perioden som studiet har pågått jobbet mye opp mot ledelsen, lærerne, elevene og ikt enheten på skolen i forhold til innovasjon, muligheter og utfordringer ved å skulle lære med ikt ikke om ikt. Jeg kan ikke stikke under en stol at jeg i prosessene har følt at jeg stanget hodet i veggen. Det løsnet vel egentlig ikke ordentlig før jeg sa meg villig til å ta på meg vervet som tillitsvalgt ved min skole. I tråd med vervet som skolens tillitsvalgte hadde jeg muligheter til å være med for å utarbeide skolens handlingsplan for kompetanse
Teknikken gir egentlig svært gode muligheter for tilrettelegging både via nettsamlinger som det Centra tillater, msn som et dokumentasjonsverktøy og ikke minst alle de andre web verktøyene som ligger ”der ute” fritt tilgjengelig
En av årsakene til dette har nok ligget i litt ”gammeldags” holdning til læring med teknologi, men nesten like viktig i forhold til dette har nok rammene for et arbeid med digital kompetanse vært som for eksempel teknikk, utstyr, båndbredde og ikke minst sperringer på skolens nett.
I januar begynte jeg på et studie ved HIAK som het ”Grunnleggende ferdigheter i yrkesfag”, jeg skjønte raskt at dette også kunne være et marked for nytenking og innovasjon i ikt sammenheng
For en tid tilbake ble jeg bedt om å være foredragsholder på et 2 dagers seminar for teamet mitt og rektor i forhold til bruk av ikt i pedagogisk sammenheng. Seminaret skulle opprinnelig avholdes 3 og 4 juni i år, men måtte flyttes til 4 og 5 juni. Noe som innebar at jeg kunn kunne være foredragsholder den første dagen pga denne eksamen. Seminaret er nå avholdt og jeg tror det må kunne sies å ha vært vellykket. Rektor takket i etterkant på flere forskjellige arenaer, blant annet i bloggen som ble brukt i denne sammenhengen og i mail for en vellykket dag.
De organisasjoner som skal lykkes i fremtiden, må være organisasjoner som oppdager hvordan de skal vekke til live menneskers motivasjon og fremme deres evne til å lære på alle nivå i organisasjonen
(Senge 99:10).
Systemtenking handler om i denne sammenhengen å se eleven og digital kompetanse i et helhetlig perspektiv.
Lite gjennomtenkte løsninger som for eksempel brannmur filtre som plasserer gode læringsressurser (som for eksempel blog, mindomo, google docs etc) i samme ”bås” som spion programmer etc kan ha virket som en god og nødvendig løsning i utgangspunktet, men man ser jo ganske raskt at dette blir håpløst i et helhetlig bilde.
Skolen og digital kompetanse må sees i det store bildet. Etter snart to år, med relativt tunge tak opp mot de som styrer teknikken ved skolen, har man nå sett nødvendigheten av å lette på ”trykket”. Alle sperringene som vår skole hadde lagt inn via skolens brannmur er pr dags dato fjernet, de eneste sperringene vi i dag opplever er de som fylkeskommunen sentralt har satt. Det eneste jeg har oppdaget at jeg ikke har lov til nå er å bruke YouTube. Det at YouTube ikke er tilgjengelig, kan jeg saktens leve med, selv om slik jeg ser det er å begrense friheten det også.
Det er viktig å forstå Senges teorier og sammenhengene, slik at skolen kan stå frem som en lærende organisasjon og ikke minst en organisasjon i utvikling. Både lærere, ledelse og ikt enheten må ta ansvar for å kunne stå frem som en lærende organisasjon og som et profesjonelt læringsfellesskap
Skolen som organisasjon betrakter jeg som et tankskip, stort og tungt å navigere. Når man først har fått opp marsj fart, tar det lang tid å bremse ned for å snu.
Jeg ser at min skole er i bevegelse, og den beveger seg absolutt i riktig retning. Dette betyr ikke at vi på noen som helst måte er i mål, men at vi nå beveger oss i rettingen av å bli en skole som tar elevenes digitale hverdag på alvor. Jeg opplever nå at skolen jobber systematisk opp mot at digital kompetanse skal bli en likeverdig basisferdighet.
Jeg har akkurat fått nyheten om at elevgruppa jeg skal ha til neste år får nye bærbare datamaskiner ved skolestart, jeg gleder meg som et barn til å starte opp igjen.
| Fra: | Til: | Kopi: | | Emne: | You Tube . . . er stengt! | Vedlegg: | | ||||||||||
You Tube har vært åpen fra 28. nov 2007. I tiden frem til i går klokken 12:52:08 har internett på skolen tildels vært ustabilt, flere har vært innom oss og sagt ifra om dette.
Problemet ble løst ved at kategorien Freeware Downloads igjen ble aktivert i brannmuren. You Tube hører til i denne kategorien.
Etter 12:52:08 i går har det ikke vært nedetid på vår internettlinje som benyttes av elevnettverket. Som dere ser av utklippet under er oppetiden i perioden på 64%. Tidligere på dagen så jeg nedetider på opptil 324 sekunder i ett strekk noe som er uholdbart for en skole der mye arbeid foregår ut mot internett.
Vi jobber videre for å se om det er mulig å tune inn brannmuren til å slippe gjennom Freeware Downloads i mindre grad enn i dag slik at dette ikke forhindrer annet arbeide mot internett.
Personling mestring
Handler om å være bevist sine egne personlige ønsker om hva en vil med livet.
En kontinuerlig utdyping av ens personlige visjon
Å ha et realistiskselvbilde og en mest mulig objektiv virkelighetsforståelse
Å utvikle tålmodighet og å gå skritt for skritt på vegen mot en realistisk realisering av visjonen
Mentale modeller
Dette er ubevisste, innlærte antagelser
Sterotypiske generaliseringer og fordommer (gjerne ubeviste) som styrer handlingene våre
Delt visjon eller
Delte (felles) bilder av den fremtiden vi ønsker å bidra til å skape
Gruppe læring
Retter søkelyset mod det paradokset at en gruppe individer som hver har en iq på 120 i fellesskap kan opptre som om den har en felles iq på 80. det handler om å utelske den enkeltes unike styrker, etterspørre det unike og bringe det inn i fellesskapet for videreforedling.
Den femte disiplin
Systemtenking handler om å se helhetlige sammenhenger. ADHOC pregete tiltak som isolert sett virker som gode, nødvendige og ønskede kan i et helhetsperspektiv ha en uheldig timing, det handler om å se skolen i det store bildet.
Årsaken til dette er nok i stor grad et studie jeg har tatt del i på Høyskolen i Akershus, nemlig Anvendt ikt og ikke minst innføringa av "Kunnskapsløftet" som fordrer bruk av IKT som en av de grunnleggende ferdighetene.
Jeg bruker nå mange verktøy i opplæringa som jeg knapt hadde hørt om før jeg påbegynte dette studiet, verktøy som jeg faktisk, i dag, ikke skjønner hvordan jeg skulle klare meg uten. I tillegg har jeg beveget meg mer og mer over fra en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis (lærerstyrte PowerPoint presentasjoner og konkrete oppgaver) over på en kombinasjon av konstruktivistisk og sosialkonstruktivistisk opplæring.
Kilde: IKT i utdanning/IKT-didaktikk, Rolf Baltzersen
Jeg bruker IKT på en "lurere", mer rasjonell og ikke minst mye mer omfattende måte enn før, blant annet ved hjelp avpersonlig tilpassede læringsmiljøer.
Slike personlig tilpassede læringsmiljø går under forkortelsene VLE (virtual learning environment), PLE (Personal Learning Environment) og LMS (Learning management system/digitale læringsplatformer). Her kan man også gjøre seg nytten av å abonnere på interessant informasjon gjennom feks RSS feedere.
I boka Digital Kompetanse i skolen definerer Ola Erstad: ”Digital kompetanse som ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn”(2005:131). Han presiserer det slik:
Jeg har også funnet følgende definisjon hentet fra ICVET, TAFE NSW international centre for VET teaching og learning. Den er kanskje mer i nærheten av det jeg mener kjennetegner lærerens digitale kompetanse, men er likevel, slik jeg ser det, ikke konkret nok:
Digital literacy also includes an ability to ‘identify…integrate, evaluate, analyse and synthesize digital resources, construct new knowledge, create media expressions, and communicate with others, in the context of specific life situations, in order to enable constructive social action; and to reflect upon this process’ (DigEuLit project, 2006).
Men ingen av definisjonene er egentlig spesifikke nok. Det er nok den pedagogisk vinklingen jeg mener er helt sentral for læreren, og som ikke er med i disse definisjonene.
Lærerne må være på et metanivå. En må kunne gjenkjenne den digitale kompetansen hos elevene, kjenne til og ha erfaring med digitale løsninger som på ulike måter imøtekommer elevens nivå.
Kilde: Albertine Aaberge og Ola Erstad
Tenk deg settingen, hvor en elev blir sengeliggende med et komplisert brudd. Ved hjelp av en pc og Internett tilgang har eleven alle muligheter til fortsatt å følge opplæringa, såfremt eleven selv ønsker og ikke minst er i fysisk form til det.
Økonomisk og i forhold til opplæringsloven vil også dette være gunstig med tanke på tilrettelegging og ikke minst i forhold til § om spesialundervisning.
Tenk deg settinga med at: Oppstarten på elevenes ”prosjektoppgave”, her oppretter man en MSN konto til dokumentasjon av samarbeidsprosesser og en blogg konto, for publisering av prosesser og arbeider.
Man følger opp med å planlegge og evnt fordele arbeidet i mindomo, deler og tilgjengelig gjør arbeidene/bildene/videosnuttene etc, internt i gruppa på googledocs, flickr, youtube, picasaweb, Windows sky drive.
Tilslutt presenterer man via en blogg, wiki, Slideshare, Vct, PowerPoint, Itslearning, FronterDen tredje begrunnelsen er at digital kompetanse i skolen, er en basisferdighet i alle læreplaner etter innføringa av ”kunnskapsløftet”, samt at ikt i bred forstand faktisk har blitt en basisferdighet for å kunne fungere og klare seg både i jobbsammenheng og ikke minst i samfunnet ellers.
IKT i dagens samfunn blir regnet som en basisferdighet, man er i dag nødt til å beherske IKT i et vist omfang for i det hele tatt å kunne fungere i et moderne samfunn.
IKT i dagens skole, slik jeg ser det, handler om å lære med ikt, ikke om ikt og jeg mener det er mye som tyder på at IKT gir økt læring. Det er viktig at jeg som lærer og veileder har en strategi som tar utgangspunkt i bruken av ikt (det pedagogiske) og ikke det tekniske, dette sier ITU monitor 2007 noe om. Det tekniske er det ikt enheten som skal ta seg av.
Lenkene kan ”klikkes” på og gir leseren et valg i forhold til skal/skal ikke trykke, med andre ord valg/bortvalg. Skal leseren lese teksten som den står, eller skal han følge koblingen, noe som (hvis man ikke er bevisst) vil kunne sende deg helt bort fra ditt opprinnelige mål, men koblingene kan også gi en bredere og dypere forståelse av teksten.
Hypertekst, er vel på mange måter mye av sensen i internett. Hypertekst lar oss knytte informasjon sammen, lar leseren påvirke egen situasjon. Hypertekst lar leseren styre retningen dvs leseren kan gå "rett" fram eller dykke ned i innholdet hypertekst gir mulighet for å velge/velge bort.
Hypertekst gir leseren klar og umiddelbar tilbakemelding, var det dette jeg var ute etter eller bommet jeg?
Hypertekst er ypperlig i forhold til å differensiere opplæringa, den gir muligheter til dypdykk, gir umiddelbare og nøytrale tilbakemeldinger (like for alle), gir mestringsfølelse og kontinuerlige utfordringer.
Hypertekst kan også virke som motivasjonsfaktor ved at de er multi sensoriske (gir mulighet til å stimulere flere sanser samtidig), kan også gi leseren en lystbetont og spennende læringssituasjon.
Mange av egenskapene til hypertekst, som er nevnt i dette innlegget, kan sammenlignes med faktorer i tv og dataspill kulturen som i dag fenger de unge.
Jeg tror det er viktig for pedagoger i dag å være bevist bruken av hypertekst for å oppnå bedre læringssituasjoner blant elevene i dag.
Rektor gir klare signaler om at han ikke liker situasjonen som har oppstått i forhold til IKT enheten, men viser allikevel ikke vilje til å ta beslutningene som skal til for å rette opp i situasjonen. Jeg har verken personalansvar eller beslutningsmyndighet, så her er jeg avhengig av å tenke strategisk. Når det gjelder lærernes grunnleggende ferdigheter og lærernes digitale kompetanse i forbindelse med kunnskapsløftet, er viljen vesentlig større, i den forbindelse har jeg blitt bedt om å være foredragholder på et seminar som skal avholdes med lærerne på avdelinga mi.
Slik jeg ser det blir LMS er, som har et fastlåst brukergrensesnitt, styrende for hva jeg kan gjøre/ikke gjøre, en LMS vil kunne vanskeliggjøre samarbeidsprosesser. En LMS vil kunne fungere ypperlige til personlige administrative gjøremål, som for eksempel karakterføring, tilbakemeldinger, vurderinger etc, kort sagt standardiserte formål. LMS er egner seg godt til kontroll og styring i de sammenhenger hvor dette betraktes som avgjørende.
Temaet for seminaret er hvordan lære med ikt, ikke om ikt. Hvorfor bruke IKT i pedagogisk sammenheng?, Denne artikkelen om sunn pc skole, og dette spesial nummeret om bruk av web 2.0 i undervisningen utgitt av Forum for fjernundervisning.
Her er planene foreløpig veldig løse, men ser at det vil være nyttig å ta med resten av avdelinga på planlegginga slik at alle får et eierforhold til innholdet i seminaret, digital kompetanse.
Jeg har lenge fundert på hvorfor det er så vanskelig å få kollegiet og ledelsen ved skolen til å se hva de går glipp av da de avfeier IKT som noe unødvendig tidheft, som, bare man venter lenge nok går over av seg selv.
I boka Digital Kompetanse i skolen definerer Ola Erstad: ”Digital kompetanse som ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn”(2005:131). Han presiserer det slik:
Jeg har også funnet følgende definisjon hentet fra ICVET, TAFE NSW international centre for VET teaching og learning. Den er kanskje mer i nærheten av det jeg mener kjennetegner lærerens digitale kompetanse, men er likevel, slik jeg ser det, ikke konkret nok:
Digital literacy also includes an ability to ‘identify…integrate, evaluate, analyse and synthesize digital resources, construct new knowledge, create media expressions, and communicate with others, in the context of specific life situations, in order to enable constructive social action; and to reflect upon this process’ (DigEuLit project, 2006).
Men ingen av definisjonene er egentlig spesifikke nok. Det er nok den pedagogisk vinklingen jeg mener er helt sentral for læreren, og som ikke er med i disse definisjonene.
Lærerne må være på et metanivå. En må kunne gjenkjenne den digitale kompetansen hos elevene, kjenne til og ha erfaring med digitale løsninger som på ulike måter imøtekommer elevens nivå.
Kilde: Albertine Aaberge og Ola Erstad
