Tenk deg settingen, hvor en elev blir sengeliggende med et komplisert brudd. Ved hjelp av en pc og Internett tilgang har eleven alle muligheter til fortsatt å følge opplæringa, såfremt eleven selv ønsker og ikke minst er i fysisk form til det.
Økonomisk og i forhold til opplæringsloven vil også dette være gunstig med tanke på tilrettelegging og ikke minst i forhold til § om spesialundervisning.
IKT og samarbeidsprosesser
En annen begrunnelse er at digital kompetanse vil kunne høyne kvaliteten på elevenes/lærernes lærings/samarbeidsprosesser. Mange av verktøyene som ligger fritt tilgjengelig ute på internett gir nye muligheter til å dele og samarbeide i forhold til arbeidsprosessene på nett. Mange av verktøyene er i tillegg laget slik at de kan integreres i hverandre. I den samarbeidsgruppa (Gry, Mats, Franciska og jeg) jeg har vært hele dette studieåret, har vi samarbeidet tett og godt hele dette året. Vi hatt ukentlige msn møter, både i gruppa og individuelt, vi har i tillegg brukt wiki og googledocs som samskrivings arenaer og ikke minst bloggene våre hvor vi har kommentert hverandres arbeide.
I tillegg har vi samarbeidet tett i forhold til det meste annet som feks utforming av problemstillinger, drøfting rundt begrepsanalyse, analyse og strategi i forhold til oppgavene våre, analyser av stoff som feks twitch speed, Skogen og Sørli, innovasjon og homo zappiens. Slik jeg ser det har gruppa fungert tilnærmet optimalt.
Tenk deg settinga med at: Oppstarten på elevenes ”prosjektoppgave”, her oppretter man en MSN konto til dokumentasjon av samarbeidsprosesser og en blogg konto, for publisering av prosesser og arbeider.
Man følger opp med å planlegge og evnt fordele arbeidet i mindomo, deler og tilgjengelig gjør arbeidene/bildene/videosnuttene etc, internt i gruppa på googledocs, flickr, youtube, picasaweb, Windows sky drive.
Tilslutt presenterer man via en blogg, wiki, Slideshare, Vct, PowerPoint, Itslearning, FronterIKT i et samfunnsmessig perspektiv
Den tredje begrunnelsen er at digital kompetanse i skolen, er en basisferdighet i alle læreplaner etter innføringa av ”kunnskapsløftet”, samt at ikt i bred forstand faktisk har blitt en basisferdighet for å kunne fungere og klare seg både i jobbsammenheng og ikke minst i samfunnet ellers.
IKT i dagens samfunn blir regnet som en basisferdighet, man er i dag nødt til å beherske IKT i et vist omfang for i det hele tatt å kunne fungere i et moderne samfunn.
IKT i dagens skole, slik jeg ser det, handler om å lære med ikt, ikke om ikt og jeg mener det er mye som tyder på at IKT gir økt læring. Det er viktig at jeg som lærer og veileder har en strategi som tar utgangspunkt i bruken av ikt (det pedagogiske) og ikke det tekniske, dette sier ITU monitor 2007 noe om. Det tekniske er det ikt enheten som skal ta seg av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar